Mari Havns hus var forløperen til Pillarguri Café. I «Mari Havns hus» drev hovedpersonen en mindre kafé og hotellbedrift. Foruten mat og kaffe, som kostet
25 øre, kunne en også få kjøpt øl hos Mari. Da Sell Sparebank etablerte seg i 1909, fikk banken leie rom hos henne. For rom, renhold og varme fikk hun 30 kroner året.

Mari Rasmusdatter Havn fikk en sentral eiendom «Nea lina», da hun i 1900 fikk fradelt tomt fra Sygard Loftsgård. Navn på eiendommen tok hun naturlig nok fra familienavnet sitt fra Øvre Havn, der hun var fra. Havnstad lå tett ved hovedvegen gjennom Otta og besto til å begynne med av ei tømra stue med to rom og kleva (lite rom).

Folketellingen 1900 beskriver eiendommen som et forpaktet jordstykke under Loftsgård og huset som «Mari Havns hus», der hun «Driver en mindre kafé og hotellbedrift». Derimot forpliktet hun seg, ifølge skjøtet året etter, «ikke drive Landhandel m.v. de første 8 Aar».

Huset ble etter hvert påbygd og de gamle tømmerveggene ble innbygd i det nye. 
Da Sell Sparebank etablerte seg i 1909, fikk banken leie rom hos henne. Åpningstida var lørdager fra klokka 14.00 til 18.00. For rom, renhold og varme fikk hun 30 kroner året. Og leieforholdet varte i 14 år.

Foruten mat og kaffe, som kostet 25 øre, kunne en også få kjøpt øl hos Mari.

I 1927 overdro hun eiendommen til sin datter og svigersønn, Tora og Torstein Romundgård, som dermed førte familievirksomheten videre.

Med tida tok tredje generasjon, Martha – gift med Annar Lindby, over Havnstad med losji og kafédrift. I deres tid ble huset betydelig utbygd, både i høgde og bredde – og til driften var det to ansatte.

Om det nå var Mari eller hennes etterfølgere som fikk den geniale idé å kalle kafeen for Pillarguri er uvisst. Med navnevalget ble folk minnet om over 300 år gammel krigshistorie fra Sel, dermed æret man også ungjenta Guri som ga navn til Pillarguritoppen. Og med tiden ble hun også motiv til Sel sitt kommunevåpen.

I 1966 ble eiendommen solgt til Bertha og Arne Kristiansen. De bygde ytterligere ut huset. Foruten egen leilighet og kafé, hadde de i alt seks gjesterom til leie. Og navnet ble endret til Pillarguri Turistheim. Etter mange års drift tok Thorstein Kristiansen over «stafetten» fra foreldrene, og sammen med ektefelle Aud dreiv han familiebedriften videre. Foruten vanlig kafédrift satset de også på Pillarguri som et spisested med middagsservering.

I 1999 fulgte yngste bror Odd opp familiebedriften, og han visste å sette lokalt preg på kafeen.

Blant annet på veggene – store bilder (postkort) i glass og ramme som viste stasjonsbyen fra første del av 1900-tallet samt gamle jernbaneeffekter. For riktig å ta vare på jernbanens tilknytning til Otta som stasjonsby ga han restaurantavdelingen det klingende navnet «Konduktøren».

Foreldrene dreiv tidligere Otta jernbanerestaurant i mange år, og da Pillarguri i 2004 ble solgt var flere tiårs kafédrift for familien Kristiansen over.

Pillarguri hadde også sin faste kjerne av stamkunder. Blant disse var flere av byens kjøpmenn som før dagens økt, møttes til uformelt treff over en kopp kaffe. Hit kom også fotballvenner, bilselgere og sjåførlærere, ansatte fra slakteri, sagbruk og skiferindustri.  Ivrige bridgespillere la også sine kaffetreff hit, kanskje for å diskutere sine siste trekk ved bridgebordet?

Med sin sentrale beliggenhet er Pillarguri fortsatt et sted der folk bare «detter inn», eller som vertskapet reklamerer: Stedet du går inn når du skal gå ut.
Her møtes dagens pensjonister til formiddagskaffe hvor de drøfter så vel lokale som nasjonale og internasjonale spørsmål rundt kafébordet. En populær nyskaping er en stor overbygget terrasse. Her kan en slukke tørsten over et glass øl, nyte sin kaffe, eller innta et varmt måltid.

Kafeen har holdt kaffekoken i over 118 år. Pillarguri Café drives i dag av Thomas G. Fransplass og Hanne Kristensen, som tok over driften i 2021 etter Marianne Steinli og Sissel Steinsdotter Bekkemellem.